Gamle kollisjonsputer og nye løsninger: Reykjavik settes på kartet

For ikke lenge siden var Island en fjern og bortglemt øy i Nord-Atlanteren. Turismen hadde ikke tatt av ennå, så mange kjente bare til visse ting som Björk – Islands mest berømte eksportartikkel – innvidde publikummet sitt i.

Siden da har "Isen og ildens land" fått langt høyere popularitet og status som reisemål, samtidig som landet har gjort seg mer bemerket i kulturens verden med internasjonale musikere som Sigur Rós og Of Monsters and Men.

Og etter en skjellsettende beslutning i på 1970-tallet om å stake ut en ny kurs for landet, har Island gjort seg gjeldende på den globale bærekraftscenen som en rollemodell innen fornybar energi.

Men før 70-tallet var alt annerledes. I likhet med mange andre land på den tiden var Island avhengig av importert olje. Så kom en rekke kriser som skapte usikre tider i energimarkedet, og Island slet med å holde tritt med svingningene i oljeprisene. Fast bestemt på å stabilisere landets økonomi tok entreprenører sine første vaklende skritt for å skape Islands nye energisystem basert på jordvarme og vannkraft. I dag kommer over 99 prosent av landets totale strømforbruk fra fornybare energikilder.

Island flommer nå over av ekspertise innen grønne løsninger og fornybar energi, og de deler gjerne med resten av verden. Ettersom mer enn halvparten av landets befolkning bor i hovedstaden, var det naturlig nok der vi fant noen av Islands mest inspirerende grønne bedrifter.

Harpa – designet for å inspirere  

Reykjaviks konsertsal og konferansesenter Harpa er et av byens mest populære landemerker med mer enn en million besøkende i året. Det heter Harpa, og ligger i havnen i Reykjavik. Den praktfulle, prisbelønte bygningens særpregede linjer og spektakulære glasseksteriør henter inspirasjon fra Islands natur og landskap.

Rakel Lárusdóttir, Harpas spesialist innen anleggsadministrasjon og bærekraft, beskriver bygget som intet mindre enn ikonisk.

"Harpa er designet for å være et ikon, inspirert av nordlyset og den islandske naturen. Glassfasaden er et av verdens største kunstverk, hvor den sentrale ideen bak konseptet var å ikke se på bygningen som en statisk enhet, men i stedet la den påvirkes dynamisk av de skiftende fargende i omgivelsene", forklarer hun.

I tillegg til sine iboende inspirerende egenskaper har Harpa ambisjoner om å bli en rollemodell innen bærekraftig drift. I 2020 ble det opprettet et internt miljøråd som ikke nølte med å sette målene sine ut i livet med konkrete tiltak.

Høydepunkter på deres vei mot bærekraft er bruken av miljøansvarlige matleverandører, donasjoner av mat til veldedige organisasjoner, sortering av alt avfall, og installering av ladestasjoner for elektriske kjøretøy. Dette førte til at bygningen fikk det nordiske miljømerket Svanen i 2022, noe som Lárusdóttir ser på som et personlig høydepunkt.

Harpa bruker grønn energi som strømkilde for driften, noe som er et stort pluss for virksomheten når det gjelder bærekraft. Heldigvis for islandske bedrifter kommer nesten all strømmen i nettet fra fornybare energikilder. En av de største energileverandørene på øyen, HS Orka, har drevet med grønn energi i nesten fem tiår, og har gjort avfallsstrømmen til en inntektsstrøm like lenge.

Avfallsstrømmen forvandles til muligheter med HS Orka  

"Det finnes ikke noe som heter avfall", påstår Jóhann Snorri Sigurbergsson, bedriftsutviklingssjef hos HS Orka. "Å definere noe som avfall er bare en unnskyldning for å ikke finne en måte å gjøre det til en ressurs på."

Dette mantraet har fungert som rettesnor for selskapet i arbeidet med å få mest mulig ut av ressursene i det geotermiske feltet Svartsengi, omkring 40 km sør for Reykjavik.

Da HS Orka ble etablert i 1974, fungerte det som varmeselskap for distriktet og leverte varmtvann til nærområdet. Prosessen med å bruke jordvarmeressurser til å produsere varmtvann foregår fortsatt på Svartsengi kraftstasjon, og er en viktig del av varmeforsyningstjenestene i området.

Noen år etter at varmeanlegget var tatt i bruk, fant ingeniører ut at de ikke utnyttet potensialet i å pumpe opp jordvarmevæsker fra bakken til det fulle. Med en temperatur på opptil svimlende 240 grader celsius bærer jordvarmevæske store mengder energi.

Ingeniørene grep raskt muligheten. I 1978 investerte selskapet i turbiner som kunne gjøre gassen fra jordvarmevæskene om til elektrisitet. I dag er HS Orka den tredje største strømleverandøren på Island.

Hvis du tror at varmt vann og strøm utgjør hele HS Orkas historie, så tar du feil. Faktisk brukes overflødig vann fra varme- og strømproduksjonen til å fylle turistattraksjonen Blue Lagoon med badevann.

Men det er ikke alt.

Resource Park, bygget omkring HS Orkas geotermiske kraftverk, passer perfekt sammen med selskapets mantra. Parken er en klynge av grønne bedrifter som utnytter en eller flere av ressursene i det geotermiske området, som strøm, lavafiltrert sjøvann og geotermisk damp.

Et av de mest kritiske aspektene ved å drive innen fornybar energi, er at man må ha et landskap som legger til rette for det, ifølge Sigurbergsson. Geotermiske områder med høy og lav temperatur dekker store deler av Island, hvilket betyr at man har tilgang til jordvarmevæsker over nesten hele landet.

"Geotermisk aktivitet er det som gjør Island beboelig – dette kalde landet oppe i Nord-Atlanteren. Det er det som holder oss islendere i live", sier han.

I noen områder er vannet så friskt og varmt at du kan lage morgenkaffen ved å bare ha en skje pulverkaffe i koppen og fylle den med varmtvann fra springen. 

FÓLK bruker gamle kollisjonsputer til å skape en ny vei fremover

FÓLK oppsto på grunn av et ønske av å skape endringer. Etter å ha bodd i København flyttet grunnleggeren Ragna Sara Jónsdóttir tilbake til Reykjavik, der hun fant en by som flommet over av kreativitet. Men hun syntes det var lite støtte å finne for designere som ønsket å sette ideene sine ut i livet. Det ville Jónsdóttir rettet på. Med bakgrunn innen samfunnsansvar for bedrifter og som bærekraftkonsulent bet hun seg merke i at de fleste produktene ikke ble designet på en bærekraftig måte.

"Hvis du ser deg omkring, merker du at mange av produktene vi bruker til daglig er laget for kortvarig bruk, uten mulighet til resirkulering, slik at de er garantert å ende opp på et avfallsdeponi. Dette er et stort problem over hele verden", kommenterer Jónsdottir.

Dette var et tomrom i markedet som ventet på å fylles. Og i 2017 ble FÓLK lansert med det formål å få fart på den grønne overgangen gjennom design, ved å promotere progressive designere med smarte møbler og produkter for hjemmet.

Man kan oppnå så mangt ved å gjøre bærekraft til en sentral faktor for hvordan et produkt designes. Hos FÓLK skapes design med utgangspunkt i overbevisningen om at størstedelen av den totale miljøpåvirkningen til et produkt avgjøres i designfasen. Nettopp derfor designes FÓLKs produkter med tanke på at de skal være enkle å resirkulere, og dessuten bruker man gjerne avfall til nye formål.

Produktet "Airbag" er det perfekte eksempelet på hvordan denne tenkemåten kan føre til vakker, formålstjenlig design. I samarbeid med designere fra Studio Fletta gjorde FÓLK om gamle kollisjonsputer til slitesterke designerputer.

"Samarbeid er alfa og omega. Siden vi må skape nye mønstre og nye prosesser for sirkularitet, er det helt nødvendig å knytte sterke bånd på tvers av industrier for å oppnå målene våre", kommenterer Jónsdottir.

Under et besøk hos en lokal forhandler av bildeler fant designerteamet brukte, utløste kollisjonsputer i forhandlerens avfall, og bestemte seg for å bruke dem til et annet formål. De ble overrasket av at kollisjonsputene var laget i ulike pastellfarger med fargerike broderier, noe som gav inspirasjon til produktets endelige design.

Det som startet som et samarbeid mellom en lokal bilforhandler og to designstudioer, ble med tiden fanget opp av internasjonale medieaktører som Elle Italia og Hunker. Og i juni i år stilte FÓLK ut Airbag i vårt Polestar Space i København under designfestivalen 3daysofdesgin.

Siden byen begynte å gjøre seg gjeldende, har Reykjavik utviklet seg til å bli en rollemodell av alle de riktige grunnene. Og dette er bare starten. Fra nå av har vi tenkt å følge nøye med på hva de foretar seg i dette lille nordiske landet med de store grønne ambisjonene.