Siste produksjonsår for Polestar 1
Samleobjekter er nettopp dette på grunn av tre ting: sjeldenhet, skjønnhet eller egenverdien for et bestemt publikum. For å bli et samleobjekt må ett av de foregående kriteriene møtes.
Polestar 1 møter alle tre.
For det første, at den er vakker er ikke noe å diskutere en gang. Den lave taklinjen, distinkte proposjonene, skarpe linjer og bruk av karbonfiber er det første kapittelet i en ny designhistorie, en som handler om høyteknologisk minimalisme i den elektriske tidsalder.
For det andre er Polestar 1 sin verdi langt mer enn kun pengeverdien. Trippel batteri-oppsettet gjør at den har den lengste rene elektriske rekkevidde i sin kategori. Det er et produkt med ekte besettelse av detaljer, med tester som tok flere måneder og linjer som ble justert helt ned til mikron-nivået. Bilens kompressor og turboladete drivverk gir 609 hk, 1000 Nm dreiemoment og en kjøreopplevelse som er responsiv, spennende og makeløs.
For det tredje er den sjelden. Polestar 1 var en åpningssalve, et skudd over buene i den tradisjonelle bilindustrien. Det var en måte for oss å kunngjøre at en ny spiller hadde sluttet seg til spillet, med stikkord som design, ytelse og bærekraft i forsetet. Den var aldri ment å bli produsert i stort volum. Polestar Chengdu, fabrikken der Polestar 1 er bygget ble målrettet konstruert for å heve standarden, som begrenset produksjonen til en tre-års periode.
Og dette er det tredje året.
De siste produksjonsplassene for Polestar 1 er snart tilgjengelig. Den siste sjansen for noen, samler eller ikke, å få hendene på noe som er uten tvil et samleobjekt. I alle ordets definisjoner.
