Oversiktseffekten med Karen Nyberg

Som mekanisk ingeniør og pensjonert NASA-astronaut var Nyberg den 50. kvinnen i verdensrommet, med totalt 180 dager i rommet i løpet av to oppdrag. "Jeg endte opp med å bo på den internasjonale romstasjonen (ISS) i seks måneder, og en av de tingene jeg likte å gjøre mest var å være i cupolaen" sier hun. Cuploa er et kuppelformet observarsjonsområde og gir en enestående utsikt når ISS fullfører sine 16 daglige runder rundt jorden. "Å se ting som solnedgangen var utrolig," forklarer hun. "Det er bekmørkt og det eneste du kan se er lys fra byene - og plutselig begynner kanten av jordens atmosfære å lyse opp. En kan først skimte en linje som endrer farge, og blir tykkere og tykkere - før solen viser seg."I følge Nyberg er det øyeblikk som dette som virkelig understreker planetens skjørhet. Atmosfærens tykkelse alene gjør at en innser at linjen mellom beboelig ut ubeboelig ikke er så tykk, rent kosmisk. "En ser akkurat hvordan hvert eneste økosystem er bundet sammen, alt på jorden er det," sier hun. "Den henger der i mørket av verdensrommet, uten at det er noe annet rundt som mennesker kan gå til. Og det er hjemmet vårt. Vi må beskytte det."

Nyberg understreker følelsen av følelsen av mellommenneskelig ansvar. Gitt at jorden er hjemmet til alle mennesker, har alle mennesker en plikt til å gjøre det en kan for å beskytte den. "Det er det andre aspektet av oversiktseffekten: forståelsen av at det er vårt hjem, det vil si hvert eneste menneske på jorden. Hvert menneske har mer til felles enn ting som skiller oss."

Endringer som ser små ut, som å kjøre elektrisk til forskjell for biler med forbrenningsmotor, har en stor og vedvarende effekt. Noe som er musikk for våre ører.

Nybergs oppfatning er at vi enda ikke har gått forbi punktet der det ikke er en vei tilbake, til tross for at behovet for handling aldri har hastet mer. Ikke helt overraskende føler hun at teknologisk innovasjon kan være nøkkelen til ekte endring. "Spesielt de siste årene har vi sett hvor teknologin kan ta oss," sier hun. "Den kan utvikles så raskt, og det er så mange smarte mennesker som jobber med dette at jeg er sikker på at vi kan komme opp med kreative og innovative løsninger for å håndtere de miljømessige problemene vi har".Innovasjoner som Polestar 0 Project, der vi har som mål å bygge en karbon-nøytral bil innen 2030 er eksempel på hvordan oppfinnsomhet og teknologi forbigå midlertidige løsninger, der vi hanskes med sykdommen istedet for symptomene.

Selvsagt handler det om mer enn det teknologiske. Nyberg føler også at alvoret i situasjonen ikke setter seg for mange mennesker. Likegyldighet til klimakrisen er standard innstilling for mange mennesker. Selv for Nyberg i en periode. "Før min tid i verdensrommet, tror jeg at jeg var likegyldig til miljømessige problemer," innrømmer hun. "Jeg tenkte egentlig ikke på tingene som min familie kastet. Eller hvor mye vann vi brukte." En større bevissthet, kombinert med kunnskap om at alle monner drar, er det som er nødvendig mener Nyberg. "Det kan være overveldende å se på hele situasjonen," utbryter hun. "Små ting utgjør en forskjell. Ikke bruk for mye plast. Bruk vannflasken om igjen. Jeg tror det finnes en måte vi kan tenke miljø og samtidig leve livene våre. Vi er en veldig nytenkende art.Nyberg er en av over 560 mennesker som har vært i verdensrommet siden Yuri Gagarin først kretset rundt jordkloden i 1961. Som sådan har hun gjennomgått et dyptgående perspektivskifte, og oversiktseffekten har etterlatt en varig innvirkning på henne. Ideelt sett skulle alle oppleve dette. Forståelsen om at planeten vår er både skjør og vårt eneste hjem understreker viktigheten av handling mer enn noe annet.Og siden vi alle ikke kan reise til verdensrommet, bør vi lytte til de som har vært der.Se Karins video her.