We Harvest Wind: Thijs Biersteker driver frem endringer gjennom kunst

BevissthetskunstnerenBiersteker skaper interaktive installasjoner som retter søkelyset mot aktuelle tema. Gjennom nært samarbeid med forskere fra både ESA og UNESCO skaper Biersteker verk som inviterer publikum til å delta, og skaper en fysisk, intuitiv forbindelse til utfordringer som miljøet og samfunnet står overfor akkurat nå.

"Tallene som nevnes i omtale av klimakrisen, kan være overveldende", sier han. "Jobben min er å ta disse tallene, disse faktaene, og forvandle dem til følelser. Det er på den måten vi kan få folk til å handle og skape reelle endringer."

Zaandam er et tidligere industrikompleks som nå er et kunstnerkollektiv med navnet De Hoop ("håp" på nederlandsk). Der finner du Woven Studio, som er Bierstekers bærekraftige produksjonsatelier. Woven Studio ble grunnlagt av Biersteker og atelierdirektøren Sophie de Krom, som valgte å etablere seg i De Hoop på grunn av nærheten til 150 andre kunstnere. "Hvis vi trenger hjelp med metallarbeid, laseretsing eller andre ting, finner vi noen som kan ordne det bare et par minutter unna", sier de Krom entusiastisk. "Forsyningskjeden vår er utrolig lokal."

Bierstekers prosess er ikke et enmannsarbeid. Bak hvert prosjekt står det et team med mellom 12 og 20 personer, ikke inkludert de nevnte forskerne som bidrar med sin ekspertise for å sikre at det de forskjellige kunstverkene står for, bygger på korrekt informasjon.

Det er også tekniske ting å ta hensyn til. We Harvest Wind, Bierstekers siste kunstverk, består av en rekke blader med en diameter på 3 meter som roterer rundt et 6 meter langt spir. Besøkende på utstillingen retter vifter mot verket fra forskjellige vinkler for å dreie bladene og sette hele konstruksjonen i bevegelse. Bladene er enten 3D-printet av resirkulert plast på Rotterdam-atelieret The New Raw eller bygget av en enda mer miljøvennlig versjon av linkomposittene som produseres av de sveitsiske materialinnovatørene Bcomp.

Kunstinstallasjonen legger bokstavelig talt vindkraften i menneskenes hender. På den måten både symboliserer og understreker den behovet for en umiddelbar overgang til fornybar energi. Elbiler har mer bærekraftpotensiale som kan låses opp. Grønn energi er nøkkelen.

Foruten å symbolisere menneskets innovasjoner og bruk av teknologi for å bevare den eneste planeten vi har, er det også en kunstnerisk tolkning av vår egen livsløpsanalyse for Polestar 2. Woven Studio samarbeidet nært med Ross Kelk i Polestar R&D UK og Fredrika Klarén og Lisa Bolin fra Polestar HQ gjennom hele prosjektet, både i nettmøter og ved å sende materialprøver i posten. Verket måtte være nøyaktig. Det måtte være fascinerende. Og selv om det ikke nødvendigvis trengte å være bedre er det som allerede var gjort, så var det det også.

Det er ikke nok å skape kunst som retter søkelyset mot nåtidens miljøproblemer. Selve kunsten, og hvordan den skapes, må også være så bærekraftig som mulig. Å skade miljøet for å skape kunst som øker bevisstheten omkring miljøødeleggelser, ville være hykleri.

Linkomposittene fra Bcomp, som først ble vist frem i Polestar Precept, inneholder et lim som delvis er laget av biprodukter fra petroleum. Vi høster vind bruker et nytt, fullstendig biologisk nedbrytbart maisbasert lim i stedet, utviklet av Woven og Polestar. Det er faktisk mulig at det kan bli brukt i fremtidige Polestar-biler. "Jeg trodde kassen var tom da den kom, for linstykkene var så lette", forteller Biersteker.

Roterende blader kan være farlige, uansett hvor lette de er. Siden de spinner fortere når viftene rettes mot dem, var det nødvendig med sikkerhetstiltak. Det var der Ian Considine kom inn.

Considine er teknisk sjef for Woven Studio og har det overordnede ansvaret for de praktiske sidene ved alle kunstverkene, der visjonene til Biersteker og samarbeidspartnerne hans realiseres. "Vi hadde en tidsfrist på fire måneder for dette, fra innledende konsept til ferdig kunstverk", forklarer han. "Det er ikke mye tid." Den første versjonen inneholdt turbiner, og prototypene til disse står mellom Woven Studios hovedinngang og kanalen Zijkanaal H. Turbinene fikk dessverre kunstverket til å rotere altfor fort, så de måtte prøve noe annet.

Løsningen? En rekke interne motorer langs spiret i midten, med magnetiske koblinger omkring navet for å overføre kraften. Med disse motorene kunne kunstverket spinne med en mer meditativ hastighet som trekker til seg publikum og hinter om nye måter å generere energi på utenfor de fire veggene som omgir kunstinstallasjonen.

Kunst lokker noe ut av den som ser på. Et inntrykk for kunstverkets estetikk, en beundring av originaliteten som er stilt til skue, til og med en følelsesreaksjon som ikke kan forklares. I Bierstekers hender formidler den også en kraftfull, todelt melding.

Ja, vi står overfor en klimakrise.

Nei, det er ikke for sent å gjøre noe med det.