Journal 16.1
Vi snakker vårt eget designspråk her i Polestar. Det gir produktene våre en aksent som gjør dem lett å kjenne igjen. I likhet med alle andre språk er det dessuten i kontinuerlig utvikling.
Polestar 2: Design under lupen
Polestar 2 er den siste versjonen av Polestars designspråk, med sine egne karakteristiske egenskaper: nøye sammensatte fargekombinasjoner, bevisst valgte materialer, lukkede linjer, enkle spenningsskapende folder, høy kontrast mellom rene overflater og grafikk som nesten er arkitektonisk, og mye mer.
Sånn kan vi prate i vei, for Polestars designspråk er vårt morsmål. Det er ikke noen hemmelighet hva vi synes om bilen. Men vi var ute etter et annet perspektiv. Vi ville vite hva bilen sier til en person som ikke snakker Polestars språk til daglig. Det kunne selvsagt ikke være en hvemsomhelst. Vi måtte finne en som snakker design flytende, en estetikktolk, en person med dyp kunnskap om designspråk.
Sam Livingstone er en sånn person.
Han er bildesignstrateg, konsulent, og direktør for Car Design Research. Dermed er Sam akkurat den typen person vi er interessert i. En som ikke kommer fra Polestar-universet, men som likevel fanger opp og forstår detaljene og nyansene i vår design. Med andre ord: Sam er på vår bølgelengde.
"Det er en nokså seriøs estetikk, ikke leken og innfallsrik." Dette er det første han sier når vi ber ham kommentere utseendet til Polestar 2. "Den er sterk og rasjonell samtidig som den er minimalistisk. Den skiller seg ut på en stillfarende måte. Det er ikke en bil som roper 'se på meg'." Ifølge Livingstone satser mange andre merker på en "følelsespreget" estetikk. I dette selskapet byr Polestar 2 på noe nytt og unikt med sine sterke flater og robuste silhuett kombinert med subtile detaljer.
"Den har en kontrollert og avmålt estetikk, men når du kommer nærmere innpå og ser detaljene, aner du en mer nyansert personlighet", sier han. "Disse dempede, diskré trekkene røper en underliggende sensitivitet, og det har noe forførende ved seg. Et eksempel er det glødende Polestar-symbolet, som bokstavelig talt er skjult like over hodehøyde og bare er synlig som et speilbilde på takglasset."
En annen detalj som Livingstone bet seg merke i, var symbolbruken på selve bilen. Med en matchende farge i stedet for krom, og uten modellnavnet ved siden av, pryder Polestar-symbolet bilen på en lavmælt måte. "Å velge bort ingredienser som tradisjonen sier at man må ha, og å ha selvtillit nok til å droppe dem, er beundringsverdig."
Minimalisme har alltid vært kjernen i Polestars designspråk. Uten et sammensurium av elementer fremheves både de store linjene og de få gjenværende detaljene. Et aspekt som trer frem, er silhuetten til Polestar 2. Den er formet som en fastback, men med unike proporsjoner. Livingstone mener dette er en viktig del av førsteinntrykket. "Den er høyere enn en typisk fastback, med en robusthet som står i motsetning til bilens generelle formspråk", sier han.
"Den låner elementer fra coupé- og crossoverbiler, og smelter dem sammen til en Polestar." Elementer som de ovennevnte – den høyreiste profilen og fronten – skaper en bil som er "selvsikker og sterk uten å være aggressiv, og sender en klar melding om at dette er en bil som mener alvor."
"Den skiller seg ut på en stillfarende måte. Det er ikke en bil som roper 'se på meg'."
Det er ikke bare bilens design som er minimalistisk. Fargene og materialene som er tilgjengelige for Polestar 2, er nøye utvalgt og sammensatt. Hvis du vil ha en blanding av Las Vegas-stil og fransk barokk med oransje lakk og lilla velurinteriør, så er ikke dette bilen for deg. Med denne strategien oppnår vi to ting: Alle kombinasjoner av farger og materialer fungerer, og Polestar 2 får et helhetlig uttrykk. "Det er ikke sånn at det føles som en helt annen bil når man setter seg inn i den", sier Livingstone. "Fargene, materialene og fraværet av fjas gjør dette til en bil for alle, en bil som tilpasser seg brukeren, ikke omvendt."
Dette er bare noe av det Sam Livingstone hadde å si om design og Polestar 2. (Resten kan du se i videoen over.) Og det vi fikk høre, var tilfredsstillende. En ting er å kommunisere på et språk som du selv er vant til å bruke. Noe helt annet er å oppleve at andre faktisk forstår hva du sier. At noen virkelig skjønner hva du forsøker å formidle.
Sam skjønner det tydeligvis.