Livet med en Polestar: til Korsika og hjem igjen

På en kjølig torsdag ettermiddag, like utenfor sentrum av Göteborg, møtte vi Polestar-eieren Frans og de to sønnene hans. For å få vite hvordan livet med en Polestar fortoner seg, spurte vi ham om alt fra lading til opplevelsen av å kjøre elbil.Frans er født og oppvokst i Göteborg, er far til tre og driver sitt eget snekkerfirma. Da han var yngre, kjørte Frans en Passat Kombi fra 1996 med Aston Martin lakkert på siden. Det begynner å bli noen år siden, og nå kjører han en Polestar 2. På spørsmål om hvorfor han har valgt å kjøre elektrisk, hadde Frans et par grunner. "Hovedårsaken er selvsagt miljøet", sier han først, "men i tillegg er det bare fantastisk å kjøre elbil". Da han anskaffet sin Polestar 2, ble Frans møtt med blandede reaksjoner. Folk i omgangskretsen hans påpekte at elbiler egentlig ikke er så klimavennlige, og at lading ville bli et evinnelig mas. "Min påstand er at hvis du skal kjøpe en ny bil, er det selvfølgelig bedre å kjøpe en elbil enn en dieselbil", sier Frans. Han forsto heller ikke det økonomiske argumentet, siden Frans beviselig hadde spart penger på å bytte til elektrisk. "Hvis jeg hadde kjørt diesel, ville jeg ha betalt 40 000 svenske kroner i fjor, som er dobbelt så mye som jeg betaler nå", sier han. Vår forskning viser at å kjøre elektrisk er bedre både for miljøet og den personlige økonomien. Og Frans er bare ett eksempel på dette.

Selv om enkelte var skeptiske, fortalte Frans oss at han aldri har eid en bil som så mange av vennene hans har hatt lyst til å prøvekjøre. "Selv om du kun har lov til å kjøre i 90 km/t, er den likevel veldig rask", sier Frans med et smil.

I fjor kjørte Frans sin Polestar fra Göteborg til Korsika og hjem igjen. Med hele familien i bilen kjørte han gjennom Europa og tok flere stopp på veien. Om ikke annet viser det at eldrift ikke setter begrensninger for hva du kan gjøre med bilen din.

På veien hjem måtte han stoppe ti ganger for å lade mellom Korsika og Göteborg. Med unger i bilen synes Frans det gikk veldig bra. "Du kjører to og en halv time, og så lader du i en halvtime", sier han. "For en familie med barn er det ganske greit, siden ungene får en sjanse til å strekke på beina og du får dem vekk fra skjermene deres."

Mens de ventet på fergen til Korsika i 38 graders varme, fikk ingen av bilene stå med motoren i gang. Det betød at folk sto der i heten uten kunne ha klimaanlegget på. Den skjebnen unngikk Frans og familien, siden bilen deres ikke hadde noen motor å slå av. "Det var definitivt en del folk som så forundret på oss der vi satt og slappet av i bilen med klimaanlegget på", sier Frans med en latter.

Selv om Frans beskriver turen som en stor suksess, ser han rom for forbedringer. Nærmere bestemt merket han at infrastrukturen for lading ennå ikke er på høyden. Ofte måtte han stoppe og lade selv om han hadde rikelig med rekkevidde igjen, rett og slett fordi neste mulighet til å lade var så langt unna. "Hvis det hadde vært dobbelt så mange steder å lade, kunne jeg alltid ha kjørt til batteriet nesten var tomt, og så ladet", kommenterer han.

Likevel understreker Frans at han aldri har slike problemer i dagliglivet. Han lader bilen hjemme, og derfor har han aldri problemer med at bilen blir utladet. Når han kjører til jobben, skysser ungene til fotballtrening eller drar til skogs for en kveldstur, ofrer han aldri batteriets ladetilstand en tanke. "Det er veldig fint å alltid ha fulladet bil", sier Frans fornøyd. Vi hadde forberedt spørsmål om rekkeviddeangst, men det er ganske enkelt noe Frans ikke har. "Jeg tror kanskje du har det i begynnelsen, men du skjønner fort at hvis du plugger inn bilen over natten, så vil du alltid kunne kjøre hvor du vil", sier han.

Gjennomsnittlig kjørestrekning i EU er 32,9 km per dag. Kort sagt viser Frans at hverdagskjøring ikke krever 400 km rekkevidde. Og når man trenger det, så trengs det bare litt planlegging og stå-på-vilje for å kunne reise til Korsika og hjem igjen.